Fra Długie Pobrzeże kan man på den andre siden av Motława se et sted som i århundrer først og fremst tjente arbeidet. Ved kaiene lå skip med varer fortøyd, og bak dem reiste det seg rekker av lagerhus. Spichrzów-øya var havnens bakland og et av de viktigste stedene i det handelsorienterte Gdańsk.
Lagerhusene er eldre enn øya
Navnet beskriver treffende områdets tidligere funksjon, men skjuler en liten overraskelse: kornmagasinene fantes her før øya. Først da Nowa Motława ble gravd ut i 1576, ble området skilt fra den østlige bredden. På vestsiden ble det gamle elveleiet stående, vendt mot Główny Miasto.
Allerede på 1500-tallet sto det hundrevis av lagerhus her. Hit kom først og fremst korn som ble fraktet nedover elven fra det indre av Polen, men også humle, lin, hamp, honning og andre varer. Elven koblet produsentene sammen med havnen, hvorfra lastene kunne sendes videre sjøveien.

Broer som ble hevet om natten
De lagrede varene hadde stor verdi, så øyene ble nøye bevoktet. Om natten ble broene hevet, noe som begrenset tilgangen til lagerbygningene. Også hunder som ble sluppet løs etter mørkets frembrudd, bidro til sikkerheten. Kaien, som om dagen var full av mennesker og last, ble om kvelden et avstengt og bevoktet område.
Tyverier var ikke den eneste trusselen. Varer og bygninger ble ødelagt av branner og flom. ReiseguidenGalar Po Gdańsku» minner om den store flommen i 1540 og brannen som ble påsatt i 1516 av medlemmer av Mattern-gjengen. Lagring av havneforsyningene krevde derfor både effektiv organisering og kontinuerlig beskyttelse.

Hvert kornlager hadde sitt eget navn
«Den hvite hingsten», «Den røde løven», «Noas ark», «Woli Łeb» eller «Dødninghodet» – de gamle navnene på kornmagasinene kan overraske mer enn gatenavnene. De hjalp til med å skille de enkelte bygningene fra hverandre i den tette lagerbebyggelsen. Gjennom århundrene ble det brukt hundrevis av dem.
Takket være disse navnene er handelshistorien ikke lenger bare en fortelling om mengder korn og antall skip. De enkelte lagerbygningene får sin egen identitet, og det blir lettere å forestille seg den gamle havnen som et konkret sted der folk hver dag fant veien til sitt lager.

Fra lagerbygningene til den nye bydelen
I det 19. århundre ble sjøtransporten supplert med jernbane, noe som økte kapasiteten til å betjene lagerbygningene. Arkivbilder fra de første tiårene av det 20. århundre viser at øya fortsatt hadde beholdt sin havnekarakter. Året 1945 ble en katastrofe, da en betydelig del av bebyggelsen ble ødelagt.
Gjenoppbyggingen etter krigen og senere investeringer endret gradvis stedets funksjon. Dagens øy kan ikke lenger beskrives som de vidstrakte ruinene man kjenner fra eldre reiseguider. De historiske kornmagasinene og de moderne bygningene utgjør et nytt lag i øyas historie.

Øyas tilknytning til vannet er fortsatt det mest tydelige. Når man ser på den fra Motława-elven, kan man følge kaienes forløp og sammenligne dagens panorama med gamle fotografier. Det er nettopp fra elvebredden man best kan se hvorfor lagerbygningene ble oppført nettopp her.
